Fleskeklanner / fleskebille

Navnet klanner kommer av et gammelt ord (norrønt klandra) som betyr å ”lage trøbbel” – i vår tid mest brukt om å anklage noen.

Fleskeklanner / fleskebille er svært vanlig i Sør-Norge, men finnes også flere steder i Nord-Norge.

Den lever av tørre plante- og kjøttrester, og vil derfor være til bry der det jobbes med tørrfisk, hunde- og kattefôr og også på minkfarmer.

Billene er utmerkede flyvere, så hvis de dukker opp i et bolighus kan de ha kommet langt bortefra. Arnestedet kan være matvarer som er glemt på kjøkkenet på grunn av sykdom eller fordi en har reist bort, men vanligere er det at billene kommer fra duereir eller fra en død mus under gulvet.

Larvene til fleskeklanneren er utvokst etter en måned, og da er det mange av dem som forlater det de har levd i for å finne et godt sted å forpuppe seg på.

Klannerlarvene gnager seg inn i et passende materiale, f.eks. tre, før de forpupper seg. Innboringshullene er ca 4 mm i diameter og gangene blir ca 2 cm lange. Dette er kun kosmetiske skader.