Skogflått

Skogflått har mange navn. Flått, hantikk, skaubjønn, skogmann og kinnflått er noen av dem. I Norge er flåtten knyttet til kyststrøkene, for den er svært følsom for frost og uttørring.

Vi får den på oss i naturen, i fuktig kratt og skog. En sulten flått vil klatre opp i spissen av et grasstrå, og hake seg fast når det kommer et passende dyr forbi.

En voksen hann kan være omtrent 2 mm lang, mens hunnen kan være dobbelt så stor. Det er vel og merke før de har fyllt seg med blod, for da kan hunnen svulme opp til den ligner en velvoksen ert. Hannen suger ikke blod. Når flåtten haker seg fast, finner den et sted med tynn hud og borer så munndelene inn i huden. Så suger den blod i 5-6 dager. Paringen foregår på vertsdyret, og når den blodfylte flåtthunnen har sluppet taket, varer det et par dager før den begynner å legge et par tusen egg. Den legger ikke egg innendørs.

Tidligere ble flåtten her i landet betraktet som nokså harmløs. Nå er vi imidlertid blitt klar over at den kan overføre bakterien Borrelia burgdorferi fra mus til mennesker. Bakterien kan føre til en sykdom, Lyme borreliosis, som i sjeldne tilfelle – uten riktig behandling – kan gi ganske alvorlige komplikasjoner. Infeksjonen kan påvises med blodprøve og kureres med antibiotika.

Siden flåtten ikke rekker å overføre noe smitte det første døgnet, kan en godt fjerne flåtten selv. Gjerne med en pinsett, hvor man forsiktig prøver å ”vri” den løs. Har flåtten sittet mer enn et døgn, er det mulig man har blitt smittet. Gå da til legen.
Letteste måte å beskytte seg på er å holde seg unna steder med flått i den tiden den er mest aktiv: mai, juni og september. Unngå landturer til skogholt og kratt.